Det var en gang ei jente. Ei lita jente frå det kalde vest. Ho reiste til lillehammer med redningsvest. Ho hadde ingen hest, ei ingen gullvest som kunne gitt ho pest. Ho reiste gjennom land og strand, og såg seg etter ei vakker hand. Ho fann ei hand, og tok den imot, så reiste ho vidare med freidringsmot. Inn mot skogar og grøne enger, fann ho ei bøtte med fleire gullpenger. Desse tok ho med på si lange ferd, inn i skogen og ho møtte ein nerd. Ein nerd som sa “eg fann, eg fann” eg finner ting i bøtter og spann. Har du funnet vegen til eventyrskogen? spurte jenta. “eg veit, eg veit” sa nerden og peikte mot ei geit. “Geita kan følge deg til eventyrskogen, husk å ikkje snakke med han som styra plogen!”. Jenta takka og bukka, og blomar ho plukka. Inn bar det så mot eventyrskogen, der ho skulle starte si store reise mot den nye blog(g)en.  Tripp trapp tripp trapp, sa det på vegen, heilt til ho kom til eit lite hus. Der stoppa geita og sa: “heeerfraa fååår du klaaareee deg ssssjøøl, eg mååå gåå å eeta litt mjøøl”. Takk herr geit, du er ikkje feit, så du kan godt eta litt mjøl. Takk for turen, kom gjerne over muren å besøk meg. Sa jenta og vinka farvel til den søte geita. Og inn i skogen bar det, mot nye eventyr…

Snipp snapp snute.