Foto: Julie Pike

Sommer og festival. Det er det eg saknar mest av alt idag. Januar har akkurat starta, og det er 177 dagar og 12 timar og 53 minutt til årets Roskilde festival startar. Eg kan nesten ikkje vente. Radiohead. Eg skulle ønske eg hadde ei tidsmaskin, så eg kunne skru fram tida til april, når man kan sitte i parken, grille og lese til eksamen eller berre fjolle rundt i lette skjørt og ingen store vinterjakker. Og etter april kommer juni og  juli. Når man kan ha på så lite klær som overhodet mulig, gå i bare fotane, bruke soliser og danse ute heile natta lang. Og sommerfeire.

Eg håper eg bestemmer meg for å reise på festival i år. Mange. Det går nesten ikkje an å gå glipp av Radiohead. Og det er berre det første navnet som er publisert. Hm. Eg har veldig trua på årets Roskild. Og på årets Hove. Og på Øya. Og egentlig Quart. Eg vil reise fra festival til festival i heile sommer. Leve teltlivet, og ha så skitne føtter at dei ikkje blir reine igjen før langt ut i november.

Sitte på bakken. Kose. Høre på musikken som dura over annlegget, med hodet i fanget på han, eller ho om du vil. Shorts. Skjørt. Blomster. Sol og solnedgang, men likevel trenger man ikkje ta på seg jakke, for det er sommer og varmt. No er det berre 177 dagar og 12 timar og 44 minutt igjen til Roskilde.

Eg gledar meg. Og eg savna nok sommeren like mykje.