Syrin. Det er ein blomst tenk. Eller eit tre kanskje? Eg er faktisk litt usikker på om det er eit tre eller ein blomst. Hm. Men det finner eg sikkert ut når eg blir stor. Voksen altså. For eg kommer nok til å bli som både mormor, mamman og pappan min. Dei er alle blomstergale. Og eg kjenne at eg har begynt å bli det også. I tidlig stadium trur eg. Heile tida når eg går heim fra byn og sånn, då plukka eg syrin. For det er mange av dei her på lillings nemlig. Overalt nesten. Det er nok ein populær hagepryd, for det er heilt sant. Nesten kver hage fra meg og ned til byen har syrina. Eller så vokse dei berre vilt og forplanta seg overalt? Det kan jo også vere en mulighet. Men godt lukta dei iallefall. Og sååå fine farga då. Nabolaget kan tilby både kvite, mørke lilla og lyselilla. Eg har tilogmed sett nokre som har vert multi colored. Det er fint.

Når eg blir stor skal eg ha syrina i hagen min. Og eple, plomme og kirsebærtre. For dei er om mulig enda finare enn syrinen, men dei lukta ikkje då.